Found by accident. Booket fordi vi trengte en overnatting før Schull. Så ble det dette. Holy macarony for en plassering. Rett i kanten av ”hav-fjellene”, som stuper rett ned i bølgekaoset.  Fra denne B&B-en, inkludert soverommet, ser vi rett ut i Atlanterhavet. Majestetiske Toe Head dundrer ut i havet,  dekket av et irr-grønt lag med julemiddag for enhver oppegående ku. Og havet bruser virkelig. Vi lot vinduet stå på gløtt hele natten – det var spennende lyder. Reis hit!

Et fantastisk sted. Det ligger ensomt til helt ved kysten og Castletownshend. Det blåser kraftig men solen varmer. Vi fant den lille beachen stedet er oppkalt etter…

  

En av Irlands peneste byer? Og hyggeligste? Sannsynligvis! Her har vi ruslet, gått på passe lang tur til Charles Fort, spist fantastisk på Crockpot, Black Pig og mer ….og bodd på det enkleste B&B vi har sett til nå. No complaints! Og været trosser meldingene – sun and no rain. Det kan liksom ikke vare.
Vi tok bilen ut til Old Head, en vill golfbane i havkanten, som tidligere var åpent område for alle. Nå kun open for private (capital)… Synd.

Herfra er det nå off towards Schull, med ett stopp i Castletownshend. See you there!

Regnet uteblir, men den store varmen uteblir også. Vi er allikevel storfornøyde med den første uken, med mange gode opplevelser allerede.
Venstre-kjøring er helt ok, men det ER uvant… Sjåføren er på alert, og det må man være. Veiene er smale!
Kinsale. En by med bukt, seilbåter, fort, trange gater og utallige cafeer og små butikker. Idag tar vi sekken på ryggen og drar ut for å oppdage. Lunsjen er fra Perryville tearoom.

Til slutt ble det for varmt å sitte i sola. Vi klager ikke på været i Irland!
Nina Harte bor i en bitte liten cottage, med en deilig walk ned til Howes Strand.  Solen skinner og steker, faktisk.  I London er det 33 grader på Wimbledon – her bare noen og tyve.  Nå har vi spist lunsj på Dillons i Timoleague – snart er det drink med Nina på Pink Elephant og dinner på Dillons. Slow life, med mange gode måltider. Landskapet er fortsatt umulig å bli mett på!

Glen Country House er nydelig, selv i vått vær. Ytterst ved havet i sør, like vest for Kinsale. Jeg gikk nettopp til The Pink Elephant, hvor vi skal spise i kveld. Her ser du turen :-),  30 minutter hver vei.

Regnet kom mer og mer ettersom vi nærmet oss Kilbrittain. Irland som forventet…… Men nå er vi installert i sikkert et av de koseligste B&B’ s som fins. Kjørte på R 603 mot sjøen og fant fram, og det ligger ikke langt fra Kinsale. Stuen i huset er perfekt for et par late dager med lesing. Kos!!

So what. Vi er ved sjøen, og den skal vi se mer og mer til i dagene fremover. Waterford er et stopp på veien, og solen skinner fortsatt.  I’ll follow the sun, sang Paul McCartney. Til våre venner på vei til Hellas – ikke glem Archimedes lov. Den gjelder uansett. Oppdriften til et legeme som er senket ned i væske tilsvarer tyngden til den væsken som er fortrengt. Dvs., jo mindre utvalg i butikken, jo mindre spiser man, og jo mindre vann fortrenger mann. Det er da noe!

Ville ikke vært denne bilturen foruten! Eat your heart out,  Toscana. Utrolig landskap fra Kilkenny til New Ross, hvor vi kjørte langt ut på et jorde og fant JF Kennedys homestead. Et bittelite museum, vi ble guidet av Patrick, som var i JFKs familie!
The litte ferry var bare til å spise opp, og nå er vi på vei til lunsj i Irlands eldste by, Waterford.

Første etappe, fellesetappen,  er over. Tusen takk til jentene våre, for 3-4 praktfulle dager sammen. 100 meter fra hotellet plukket J.J.Kavanagh&Sons coaches dem opp, og fyker direkte ut på motorveien og tilbake til Dublin Airport. Hjemme venter jobb, før de flyr av sted til egne feriemål. Take care!